– Historien om Turtagrø – 

150 år med Turtagrø

I 1870-1880-åra var Ole Berge fjellbonde og reinjeger på Turtagrø. Han ga veifarende som dro over Sognefjellet mat og husly på stølen. William Ceicil Slingsbys bestigning av Store Skagastølstind i 1876 skapte en økende interesse for Hurrungene som fjellområde. Engelskmenn og pionerer innen nordisk fjellsport søkte hit, og overnattet på stølen til Ola og kona Anna. Emanuel Mohn, Thomas Heftye, Therese Bertheau (Norge), Johannes Vigdal, Torgeir Sulheim, Carl Hall (Danmark), C.V Patchell (England) og Erik Ullèn (Sverige) var blant disse første pionerene.

– Historien om Turtagrø –

Det første hotellet

I 1888 ble det første hotellet satt opp for å huse de moderne turistene. Samme året bygde brødrene Ole og Ivar Øiene hotell på nabotomten. Ivar drev hotellet, men emigrerte til Virqua i Wisconsin i 1903. Der drev han med tobaksdyrkning. I 1910 vendte han hjem til Fortun. Ole Berge kjøpet huset vi i dag kaller Sveitservillaen i 1911. Turtagrø ble møtested for tindebestigere i Norge. Samtidig stod landet på terskelen til å bli en selvstendig nasjon, og naturen ble i stor grad brukt til å definere det norske. Skikkelser innen norsk politikk, forretnings- og kunstnermiljø søkte mot Turtagrø. Ole Berge hadde talent som fjellfører og vert, og var over 130 ganger på Storen. På 1920-tallet overtok den eldste datteren Kari. Turtagrø fortsatte som senter for fjellvandrere og klatrere. Kari drev Turtagrø i turbulente år under 2. verdskrig, og ble her til hun døde i 1952.

– Historien om Turtagrø –

Modernisering og Klatreskole

Johannes Drægni, Kari Berges nevø, overtok hotellet 24 år gammel. Han og kona Astrid bygde om og fikk moderne fasiliteter som strøm og innlagt vann. I 1962 dro Johannes til Sveits for å lære moderne metoder for sikring og opplæring i klatring. Dette ledet frem til Norges første klatrekurs; Den Norske Klatreskole i 1962. Kursene pågikk til 1975. Sønnene Tomas og Ole startet kursene igjen i 1988. Astrid og Johannes drev hotellet til 1997 da yngste sønnen Ole overtok driften.

TURTAGRØ I DAG

Hotellet gikk over til en fase med rehabilitering, men  driftsformen endret seg likevel lite. Sommeren 2000 ble fjellbiblioteket etablert – blant annet med personlige bidrag fra David Durkan og Arne Næss. Dette var på den tiden en av Norges fineste samlinger av fjellitteratur. I januar 2001 brant hovedbygningen og personalboligen. Ole bygde hotellet opp igjen, klar til å ta imot gjester 1. mai 2002.

Ole Berge Drægni omkom i tsunamien i Thailand 26. desember 2004. Oles datter, Sofie, var fire år gammel da hun overtok 80% av hotellets aksjer. I tillegg til Sofie Hybertsen, eier Norrøna Sport AS 10%, Hans Petter Fernander 5% og Jan-Fredrik Larsen 5%.

Sofies mor, Bente Hybertsen, har vært styreleder og forvaltet eierskapet på vegne av Sofie siden 2005. Ingunn Weka er hotellsjefen, og Anja Gardli assisterende hotellsjef. Videreføring av kurs og føringstradisjonen, med etablering av et fast aktivitetsprogram, særlig for skikjøring på våren, har vært et prioritert arbeid disse årene. 

arkitekturen

Hovedhuset fra 2002 er moderne med god standard. Den prisbelønte bygningen er tegnet av arkitektene Jarmund & Vigsnæs.

Jarmund & Vigsnæs ønsket å ta naturen inn i rommet da de  tegnet hotellet. Peisestuen, restauranten og rommene har rene fine linjer og er bygget i naturmaterialer. Det er ingen tv eller andre forstyrrelser på rommet som kan ta opplevelsen vekk fra naturen du befinner deg i.

FJELLSKIKKPRISEN

Turtagrø Hotel fikk fjellskikkprisen i 2005. I juryens begrunnelse heter det blant annet at: “Turtagrø har i mange år vært åsted for ukelange fjellsportskurs. Disse har satt den alpine, helhetlige sikkerhetstenkning i fokus – noe som har bidradd til å øke kunnskapen og bevisstheten om de farer, men også spennende utfoldelsesmuligheter som ligger i fjellheimen.”

Turtagrø Hotel ble kåret til årets bedrift av Luster Kommune i 2020. Ikon og sterk merkevare var noe av det ordfører Ivar Kvalen trakk frem om Turtagrø Hotel.